Triggeren, påskeferie og mentalt sliten.

Det er lenge siden jeg har blogget og jeg kjenner hvor godt det er så fort jeg får startet. Nå har det vært påskeferie og en fantastisk ferie med nære og kjære med fantastisk sommervær, god mat, påskerebus og glade og flotte barn ♡

Jeg håper jeg klarer å få deg like sterk som det du var for 10år siden. 》

Hva som går igjennom hodet mitt nå om dagen, er ingenting å kimse av. Jeg synes så utrolig synd på alle rundt meg, ikke meg selv. Men alle rundt meg som i det hele tatt orker å ha meg nær seg.

Jeg har seperasjonsangst herfra til månen. Jeg sliter med å klare meg på egen hånd helt alene. Fra tidlig barneår, ble jeg sendt bort til ukjente og kjente – ofte. Jeg vet ikke hva mennesker rundt meg så i meg som liten, men jeg klarer å se det gode jeg gjorde for og med andre og vil ikke tro jeg var en jente som lagde mye oppstyr av meg.

Jeg merker stort til at nåtiden innhenter barndommen i alt jeg gjør, og det er så forbanna vanskelig å være meg akkurat nå. Så mye oppstyr jeg føler jeg lager for alle rundt meg med å kun være meg. Ja, jeg er mye alene – det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg er god til å skyve de rundt meg – bort. Men det er nettopp fordi at jeg føler meg som jeg gjør akkurat nå, at jeg vil ikke at det skal gå utover noen andre – selvom jeg så godt vet innerst inne at de er der for meg.

Mye av det som trigger meg – er alkohol. Jeg er oppvokst med relativt mye alkohol rundt meg som utgjorde mye vold og krangling, som rett og slett er en utrygghet for meg. Jeg er høysensitiv mot høye lyder, og merker det har gjort det vanskelig å småekkelt rundt dette med ferier og sosiale sammenhenger som fletter inn i dette med alkohol.

Jeg er svært bekymret om dagen for inntak av alkohol av en av mine aller nærmeste. At hver eneste ferie eller helg som kommer, så er det alkohol og fest som er i sentrum. ” Jeg er voksen og bestemmer selv ” er noe jeg har hørt i alle år, og at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt. Jeg vet jeg ikke skal komme her å forvente noe som helst, for det er jo i bunn og grunn ikke mitt bord. Men jeg føler meg litt hjelpesløs, da jeg ser dette ikke er noe bra i lengden. Det er skummelt å sitte å telle enheter, det er skummelt å se at man blir mer og mer påvirket hvor man endrer personligheten sin til å være mer klumsete og mer direkte – som ofte kan føre med seg unødvendig drama og diskusjoner.

Det er så viktig for meg at alle andre skal ha det godt rundt meg, så det er vanskelig å bare ” ikke bry seg ” og bare slippe alle problemene fra seg. Jeg vil jo bare at alle skal ha det bra, inkludert meg selv. Men akkurat nå, så har jeg det helt ærlig ikke bra. Jeg gjemmer meg bort så ofte jeg kan, og folk rundt meg kan gjerne tolke meg som lat og sær. Jeg prøver hardt å løse mine egne problemer og andres inne i hodet mitt, og da kan jeg fort virke veldig fjern og usosial for de rundt meg.

Jeg ønsker bare å bli hørt, at jeg trenger den tiden jeg trenger på å bli sterkere på enkelte områder både fysisk og mentalt. Men en fin ting hjelper mye, og det er å skrive ned alle tanker og følelser og få det ut. Og på den måten håper jeg at jeg kan få en slags forståelse på hvorfor jeg som jeg er akkurat nå og bakgrunnen for det.

Jeg har mye jeg egentlig skal skrive om, men må bare finne riktig tidspunktet å skrive på. Så vi høres snart ❤ Ønsker dere alle en riktig god uke, så satser vi på at været holder seg så godt det går ❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no