Tilbake etter en lenger pause.

Etter en lenger pause, var det veldig godt å skrive igjen. Jeg vet ikke eksakt hvor jeg skal begynne og hvordan jeg selv føler meg rundt dette ved å skrive om akkurat det jeg vil frem til. Tankene begynte som verst i går hvor jeg fikk se min egen journal fra psykologen og fikk sett epikrisen. Når man først har delt alt hos en psykolog og får se et “sammendrag” av alt du har fortalt, så er det fort gjort å få et lite flashback og se tilbake på det som har vært. Jeg er stolt av meg selv, for fy søren jeg har klart på en eller annen måte å takle alt sammen også da. Og man må bare se fremover, uansett hva.

Akkurat nå om dagen, bruker jeg tiden flittig med familien min. Noe er en litt større påkjenning enn andre. Daglige telefoner hvor jeg må støtte opp så godt jeg kan hos en farmor som er alene etter at farfar nå har fått fast plass på sykehjem grunnet demens. Ikke mistforstå, men er ikke de koselige visittene hvor man kan tenke positivt i det vonde og prøve å gjøre det beste ut av det, men man er fremdeles i den sorgfasen hvor det omhandler det samme hele tiden med snørr og tårer, og det kan ofte bli veldig tungt med tiden. Ja, demensen har forverret seg, men det er fremdeles den gode, snille, flotte farfaren min. Hvordan jeg skal legge det frem, vet jeg ikke riktig. Ikke vil jeg det heller, selv om det hadde vært det beste for berørte og pårørende. Jeg velger heller å respektere og akseptere det som er nå, og gjør det beste jeg kan med å være den jeg er og gjøre det beste for de som er rundt meg.

Jeg skrev tidligere ett innlegg i tre deler om min oppvekst uten en pappa og søsken, og jeg har ikke noe spesiell kontakt med lillebroren min idag som jeg hadde da han tok kontakt med meg. Det blir skjult og hemmeligholdt, og det for meg er ikke bra psykisk å holde på slike hemmeligheter. Derfor har jeg tatt et valg, med å heller avvente til han er myndig, slik at det ikke lenger trengs å hemmeligholdes. Det er selvsagt ikke noe bra for han heller å holde på slike hemmeligheter heller og hele tiden i frykt for at det skal bli avslørt. Kan nesten ikke vente til den dagen endelig kommer.

Sommeren har alt i alt vært veldig fin, campinghygge og masse familietid med sol og varme. Dagene nå tilbringes hjemme med datteren. Jeg skal snart ut i jobb, men uviss om jeg skal fortsette innenfor helse eller om jeg vil jobbe med barn og ungdom. Skal snart på møte med nav og jeg kjenner meg litt klar for å komme i gang igjen. Nå i skrivende stund kjenner jeg at øynene siger igjen, så velger å avslutte her. Så nå blir det litt lesing, så er det natta.

– Kalex

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no