Selvutslettende personlighet.

Negativt livsmønster.

Selvutslettelse kan bli ett negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir lett utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta egne valg.

– Sier lite nei og lar seg lett overtale.
– Avskyr å uttrykke eller føle sinne og ønsker ikke å utsette seg for andres fiendtlighet. Derfor gjør de alt de kan for å unngå ett hvert tilløp til konflikt. Selv små meningsforskjeller kan virke skremmende.
– Tror at det å hevde sin mening forulemper andre.
– Unnviker å “være best” eller ta den “førende posisjonen” i vennskapsrelasjoner.
– Beskriver seg selv om imøtekommende, hensynsfull, og vennlig.
– Erkjenner lett egne mangler og unnviker å argumentere for mye.
– Rapporterer ofte å være lett å utnytte eller enkel å lure.

Å miste seg selv:
Vi med selvutslettende personlighet er veldig opptatt av å gjøre andre til lags, tilfredsstille andres krav eller i det hele tatt sørge for andres behov på bekostning av sine egne. Dessverre er det slik at vi ikke kjenner etter på egne følelser og behov vi har til oss selv. Vi har fokus på hva andre synes og mener og neglisjerer våre egne behov.

Hvem er jeg med denne diagnosen ?
Jeg er jenta som hater å si nei, som ikke vil skuffe eller gjøre noen sinte. Jeg er jenta som heller gjør mer enn det jeg selv orker, for å gjøre andre til lags. Jenta som alltid setter andre før seg selv, derfor beskriver jeg også meg selv som “pliktoppfyllende”. Fra tidlig alder opplevde jeg at når ikke ” tjenestene ” ble gjort, fikk jeg kjeft og tilsnakk fordi jeg ikke gjennomførte det jeg fikk beskjed om.

Vært vandt til å føye meg etter andre, å gjøre som jeg fikk beskjed om, og hvis jeg i det hele tatt var uenig – fikk jeg kjeft, eller så var alt min skyld som da endte opp med at jeg fikk dårlig samvittighet. Jeg opplever at nære venner og kjente, har problemer med å uttrykke hva dem mener og føler til meg, da de er redde for at jeg skal avvise dem og forsvinne. Det ironiske er jo at jeg er livredd for å bli avvist selv, at andre skal forsvinne fra meg.

“If I ever tell you about my past, it’s not bacause I want you to feel sorry for me, but so you can understand why I am who I am.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no