Mentaliseringsgruppe.

Hver mandag går jeg i en mentaliseringsgruppe ift DPS. Dette er tredje uka, men har dessverre vært der bare en gang grunnet omgangsyke. Første gangen var helt pyton.

Eller rettere sagt – forventningene til det var pyton! Jeg gruet meg som bare det og hadde overhodet ikke i min villeste fantasi en anelse om hva dette innebar og hvordan dette ville være. Men til all forventning – så gikk det veldig bra. Jeg opplevde det som både interresant og spennende. Å kjenne på sitt eget tanke og følelsesmønster – og andres, ikke minst! Noe jeg kanskje føler sterkt, var kanskje helt motsatt for andre.

Imorgen er det en ny dag og jeg kjenner jeg gleder meg litt – til å lære enda mer! For det er noe spesielt med det “å få hjelp til å bruke hodet litt og tenke igjennom ting man kanskje ikke har tenkt på.” Er nesten som en psykologtime, hvor man forteller noe man tenker på som er ganske vanskelig, så får du kanskje noen input til årsaker og grunner for hvorfor du tenker slik som du gjør. Som første gangen jeg var der, handlet mye av temaet på misforståelser og tolkninger. ” Har du noen gang blitt misforstått?” ” Har du noen gang misforstått andre?” ” Hva er grunnen til misforståelser?” Og gjerne noen eksempler til det.

Jeg er selv en person som er livredd for å gjøre meg misforstått, for jeg opplever det om årsaken til uvennskap, krangling og diskusjoner og det er noe jeg aldri har noen intensjoner om. Derfor kan jeg bruke veldig lang tid på å forklare eller skrive noe, som til tider er veldig slitsomt.

Så i natt håper jeg på en god natt søvn, for igår natt ble det nok en gang en lang natt og mange timer våken. Greit å være uthvilt og føle seg “tilstede”, mener nå jeg. Så da krysser vi alt vi har for en ny og lærerik dag jeg vil føle jeg får mye ut av, og håper alle dere får en fin start på uken.

God natt.

En dårlig periode.

Jeg hater disse dagene her, hvor tankene bare kverner rundt. Jeg går igjennom en veldig slitsom og tung periode for tiden, som jeg ikke unner noen. Jeg er ensom, jeg er alene – i mørket. Ingen å snakke med, kun meg selv.

Jeg bruker så ufattelig mye tid på å tenke på natta, og er da dermed utslitt hele dagen. Som oftest legger jeg meg med en av ungene og sovner som en dupp, men bråvåkner få timer senere med verdens dårligste samvittighet fordi kvelden er borte. Den tiden man skal unne seg gode samtaler, en god serie eller film, og ha det hyggelig. Istedenfor våkner jeg når andre legger seg, og jeg ender opp med å være totalt ensom.

Heldigvis erfaringsmessig, varer ikke disse periodene så lenge. Jeg klarer fort å snu om det, men jeg må bare sparke meg selv litt bak. Noen spør : Hva er det du tenker sånn på, som er grunnen for at du ikke får sove ?

Jo, det skal jeg fortelle deg.

Helt enkelt, tenker jeg på faktorer som skjer om dagen, hvordan jeg kan håndtere det og hjelpe til med for at andre skal få det bra. Dessverre, så fikk min farfar demens i fjor sommer – en grusom sykdom som det ikke finnes noen kur for. Du ser en person forandre seg over kortere eller lengre tid, en som glemmer fortere, som oftere stiller de samme spørsmålene som kan forbause en, som sakte men sikkert mister seg selv mer og mer.

Så det jeg da gjør på kvelden/nettene, er å researche. Jeg søker etter sykdommen – hvordan det påvirker en selv med symptomer og omstillinger.

Hvordan skal en pårørende forholde seg? Hvordan kan jeg støtte opp på best mulig måte? Hvordan kan jeg avlaste? Hva kan jeg forvente? Hvor fort kommer forandringene?

Jeg prøver så godt jeg kan og det beste jeg kan, og jeg vil påstå å se at det har hjulpet mye å lese om dette, da dette har gitt meg en større forståelse for denne sykdommen, men en ting er sikkert – jeg vil aldri komme til å bli forberedt.

Så var det denne hemmeligheten da – som egentlig er store deler av grunnen for at jeg valgte å være åpen om dette på en blogg. Det har skjedd noe som noen vet, men som flere ikke har visst noe om. Om det tar lang tid eller kort tid for å åpne meg om dette, det er usikkert. Jeg kjenner allerede nå at jeg blir andpusten, skjelven og anspent bare av å skrive dette – og det sier kanskje noe om hvor tøft dette er for meg. Nå er klokken 02.12 og jeg føler jeg kunne skrevet en hel del til, men jeg må få prøvd å få noen timer på øyet.

Lag dere en fin dag imorgen. God natt.

Karoline

Klaar, ferdig – GÅ♡

Hei og velkommen hit! Dette er ett stort og ikke minst ett viktig øyeblikk for meg – hvor jeg nå har fått ett eget sted å få skrevet ned tanker og følelser – hvor hemmeligheter jeg har måttet holde skjult i alle år, nå skal belyses.

Livet mitt har basert seg på mye avvisninger – noe av de største problemene jeg har med meg selv den dag idag, for det takler jeg ganske dårlig. Jeg blir så uhorvelig lei meg og utafor av det, men jeg skjuler det – jeg kan jo ikke vise at jeg blir skuffet, såret og lei meg.

Husk på – Dette er vel den største utfordringen jeg har, så dette blir megatøft for meg å få ut. Ikke bare å få ut, men å bli påminnet om fortid og skrive det ned svart på hvitt og ut i offentligheten.

Dette er noe jeg har vurdert ganske mye snudd og vendt på og tenkt meg igjennom ganske ofte og lenge på, så dette er noe jeg er klar for – ellers ville jeg ikke ha gjort dette.

Så da bare sier jeg – Klaar, ferdig – GÅ♡

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no