Ny plan, nye rutiner.

Man kan ikke bare legge seg ned å gi opp, men heller fortsette å kjempe så godt det lar seg gjøre. Ting løser seg ikke av seg selv dessverre, så derfor gjør jeg litt ulike forsøk for å få det bedre med meg selv.
Slik som jeg kjenner meg selv og hva som gjør at jeg får en bedre hverdag, er søvn. Derfor tenkte jeg å gjøre ulike forsøk hver måned å skrive en plan for å se hva som fungerer best for min del.

Sånn ellers status om dagen, så er den veldig turbulent. Jeg venter i spenning fra dps om jeg får en ny sjanse i forhold til samtaleterapi. Husker så inderlig godt hva det gjorde med meg, og hvor mye sterkere jeg ble av det. Det ga effekt, så i mellomtiden får jeg bare gjøre det beste ut av det og kjøre på.

Jeg har en tid nå vært inne i en arbeidsprosess med både utprøving i arbeid og karriereveiledning. Kropp og sinn har så uendelig lyst, men det er så smertefullt både fysisk og psykisk. Jeg overkjører meg selv til de grader, og kjenner fort at det kan bli for mye for meg. Nå er det såpass mye som skjer for meg ved siden av med dødelig sykdom i nær familie, så samtidig som jeg er i en sorgprosess, skal jeg også være en person som skal være sterk og som også skal være en støtte. Så det beste jeg kan gjøre for meg selv akkurat nå, er å ta tiden til hjelp, legge til meg gode rutiner og få en bedre helse for å komme meg selv på beina igjen.

For 3 år siden når dette begynte som verst, ” forsvant ” jeg fra venner i god tro at om at jeg kom “sterkere tilbake “. Og fremdeles vet jeg ikke helt hvor jeg står hen. Jeg har så ufattelig dårlig samvittighet for at jeg er slik som jeg er, at jeg har sviktet både meg selv og andre og bare forfalt. Jeg føler at det er feil av meg å be om hjelp fra familie og venner, jeg vil ikke være i veien, selvom jeg innerst inne vil ha noen å snakke med enn å stå med alle tankene alene og ensomheten. Men når det kommer til stykket, vil jeg ikke si at jeg er verdens flinkeste til å åpne meg uansett, så da er det lettere å bare holde munn og ikke si noe.

Nå i dette sekund er bordet fullt av notatbøker, kalenderbøker og rot. Jeg er helt oppslukt i at alt skal noteres ned og huskes, for hukommelsen min er ikke akkurat noe å skryte av. Glemmer utrolig fort, mister lett fokus og vanskelig for å konsentrere meg, så da er det lettere å ha notater overalt, slik at det for meg er enklere å huske alt.

Jeg er fortvilet, er dette den nye meg egentlig ? Er det slik at dette er sånn dagene mine skal foregå, at jeg må kjempe så hardt for å holde meg selv oppe?



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no