Jeg er ikke så sterk som du tror.

Hvor mye og hva er riktig å legge over på en annen person?

Mulig jeg fremstiller meg for å være en sterk person, som tåler å høre alt, men som veileder og støtter alle andre. Så er det, det i etterkant som for meg er den tøffeste delen i bunn og grunn. Alle vet det å ha en maske på seg, og den er for ingen ukjent. Det er det jeg gjør til det daglige, bærer en maske og fremstiller meg selv for å være en sterk person som alle kan lene seg til, fordi for min del vil jeg redde hele verden, sette ett plaster på såret til alle som trenger det og bidra til at alle kan få det bra, men så kommer jeg tilslutt og mine behov.

Men hvor går min grense da ?
Når er nok nok?
Hvor mye tåler jeg?

Det handler om å gi og få. Dessverre har jeg vært for opptatt av å gi, at jeg kanskje ikke har registrert at jeg har fått noe tilbake? Eller har jeg i det tatt fått noe tilbake? Mine behov kommer tilslutt, og sånn har det alltid vært. Men så skal så sant sies da, at å få hjelpe andre – bidrar også til at jeg skal få en fin dag.

Under hele oppveksten har jeg vært vandt med å please andre for å selv unngå å få dårlig samvittighet. Jeg har fått huden full for ting jeg kanskje kunne gjort bedre og hva jeg skulle endre på, og dermed brukt veldig mye energi på å gjøre andre fornøyde og selv føle meg bra nok.

” Tenk på alt vi har gjort for deg.”

Den setningen er noe jeg har hørt ukentlig gjennom hele barndommen, ungdomsårene og tiden som voksen – og den gnager like hardt hver eneste gang. Hva føler jeg når jeg får en slik melding? Hva bør jeg føle? – Jo, da kommer samvittigheten. Den dårlige samvittigheten hvor man ikke er verdt noe, hvor man skal kjempe enda mer og enda hardere for å gjøre andre fornøyde.

Dette er en jente på knappe ett år, som en dag kom til denne verden uvitende om hvilket liv som skulle møte henne. Hvilken personlighet skulle denne jenta få? Hvilken utfordringer skulle denne jenta få? Ville denne jenta en dag bli lykkelig og ha det bra med menneskene rundt seg? Hva skulle til for at denne jenta skulle få ett verdig liv med mange gode egenskaper og selvtillit?

Relasjoner:
Jeg vil påpeke at for min del, har relasjoner i min oppvekst mye med hvilken person jeg er i dag. Mange å forholde seg til, mange å tilpasse seg etter. Jeg vil beskrive meg selv som ekstremt tilpasningsdyktig ettersom det livet jeg har hatt til nå. Og som liten, ble jeg beskrevet som en veldig stille og rolig jente som ikke gjorde noe gærent. Det har aldri gått på hva jeg har gjort galt, mer som hva jeg kunne gjøre bedre – for ting var/er aldri bra nok. For andre, skulle jeg ha vært alle steder samtidig og hjulpet alle samtidig. Det er så utrolig mye jeg skulle ha gjort, og når jeg da ikke får det til – svikter jeg alle rundt meg og ikke minst meg selv.

Jeg trenger å høre at jeg er bra nok, jeg trenger å høre at noen er glad i meg, jeg trenger å høre at jeg gjør mitt beste hele veien og mer enn det. Jeg har ett behov jeg også! Se meg for den jeg er som person, ikke hva jeg skulle og kunne gjort bedre. Jeg er så sliten av å kjempe så hardt.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no