Jeg er så takknemlig som har fått en ny sjanse.

Nå er jeg igang, igjen. Tenk – så utrolig deilig å endelig kunne få litt bistand og hjelp i hverdagen. Jeg var på DPS på tirsdagen, og første gang er selvsagt alltid ganske spennende og noe man gjerne grugleder seg veldig til. Nå skal det sies at jeg har vært innenfor DPS tidligere, men det er nå en god stund siden og det er med stor takknemlighet at jeg har fått en ny sjanse til å få muligheten til både individuell terapi og gruppeterapi som jeg så sårt trenger. Månedene tidligere kan ikke beskrives over hvor tøffe de har vært for meg, så det er ikke til å stikke under en stol at tårene henger løst hos meg og at jeg fikk et lite sammenbrudd hos psykologen ved første time. Det er så inderlig godt å bli forstått og få reflektert tankene mine ettersom jeg har sittet med mye av tankene helt alene. Jeg føler meg ekstremt ensom og vil ikke være til bry for noen med mine tanker og vanskeligheter i hverdagen og prøver innstendig å finne meg selv og hva jeg virkelig trenger. Jeg har mennesker som bryr seg rundt meg, men jeg er så livredd fort å miste noen, så da vil jeg gjerne takle alt på egen hånd, som jeg har fått lært at ikke er det beste alternativet å kun holde ting for seg selv.

Jeg vet at dette har en stor effekt på meg, og hjelper meg – og jeg kan nesten ikke vente med å kjenne på følelsen av å føle seg sterkere og bedre på samme tid og gi mer plass til nære og kjære som jeg har stengt ute over lenger tid. Jeg har vært en stor egoist, og tenkt kun på meg selv – men det er fordi jeg hatt den innstillingen hvor jeg skal bli sterkere å få det bedre med meg selv før jeg kan fokusere på andre. Uheldigvis har det slått ganske så feil ut, fordi jeg har jo ikke blitt noe bedre. Heller tvert imot, jeg har fått det verre. Jeg er så sliten mentalt og fysisk, jeg har kun den lille energien jeg har igjen til overs, kun til barna.

Som også psykologen sa på tirsdagen som jeg synes var veldig koselig og sant, var at jeg har en ganske stor drivkraft. Nettopp fordi jeg har det forferdelig slitsomt og tungt, men vil så veldig gjerne få det bedre med å finne løsninger på hvordan hverdagen kan bli lettere og bedre og jeg er villig til å gjøre det meste for at ting skal bli bra. På en eller annen måte så er det lys i enden av tunnelen, og dit skal jeg. Jeg må bare ta noen ekstra rundkjæringer og omveier før jeg kommer meg dit. Jeg skal fikse dette, dette blir kanonbra til slutt. 🙂

Herfra går det bare oppover.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no