En dårlig periode.

Jeg hater disse dagene her, hvor tankene bare kverner rundt. Jeg går igjennom en veldig slitsom og tung periode for tiden, som jeg ikke unner noen. Jeg er ensom, jeg er alene – i mørket. Ingen å snakke med, kun meg selv.

Jeg bruker så ufattelig mye tid på å tenke på natta, og er da dermed utslitt hele dagen. Som oftest legger jeg meg med en av ungene og sovner som en dupp, men bråvåkner få timer senere med verdens dårligste samvittighet fordi kvelden er borte. Den tiden man skal unne seg gode samtaler, en god serie eller film, og ha det hyggelig. Istedenfor våkner jeg når andre legger seg, og jeg ender opp med å være totalt ensom.

Heldigvis erfaringsmessig, varer ikke disse periodene så lenge. Jeg klarer fort å snu om det, men jeg må bare sparke meg selv litt bak. Noen spør : Hva er det du tenker sånn på, som er grunnen for at du ikke får sove ?

Jo, det skal jeg fortelle deg.

Helt enkelt, tenker jeg på faktorer som skjer om dagen, hvordan jeg kan håndtere det og hjelpe til med for at andre skal få det bra. Dessverre, så fikk min farfar demens i fjor sommer – en grusom sykdom som det ikke finnes noen kur for. Du ser en person forandre seg over kortere eller lengre tid, en som glemmer fortere, som oftere stiller de samme spørsmålene som kan forbause en, som sakte men sikkert mister seg selv mer og mer.

Så det jeg da gjør på kvelden/nettene, er å researche. Jeg søker etter sykdommen – hvordan det påvirker en selv med symptomer og omstillinger.

Hvordan skal en pårørende forholde seg? Hvordan kan jeg støtte opp på best mulig måte? Hvordan kan jeg avlaste? Hva kan jeg forvente? Hvor fort kommer forandringene?

Jeg prøver så godt jeg kan og det beste jeg kan, og jeg vil påstå å se at det har hjulpet mye å lese om dette, da dette har gitt meg en større forståelse for denne sykdommen, men en ting er sikkert – jeg vil aldri komme til å bli forberedt.

Så var det denne hemmeligheten da – som egentlig er store deler av grunnen for at jeg valgte å være åpen om dette på en blogg. Det har skjedd noe som noen vet, men som flere ikke har visst noe om. Om det tar lang tid eller kort tid for å åpne meg om dette, det er usikkert. Jeg kjenner allerede nå at jeg blir andpusten, skjelven og anspent bare av å skrive dette – og det sier kanskje noe om hvor tøft dette er for meg. Nå er klokken 02.12 og jeg føler jeg kunne skrevet en hel del til, men jeg må få prøvd å få noen timer på øyet.

Lag dere en fin dag imorgen. God natt.

Karoline

2 Comments

  1. Latuda
    18. november 2018

    Ser frem til å følge deg videre, du er sterk! 💖

    Svar
    1. kalex
      18. november 2018

      Aww💜 Takk🧡

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no