Alt er kaos.

Det har seg slik at jeg ikke engang vet hvor jeg skal starte. Alt er ett kaos, og det finnes ingen system eller noe som heter kontroll på tankegangen. Jeg er fysisk og mentalt sett utslitt. Selv om det er vårvær ute hvor solen skinner og varmt i været, så ser jeg i dette sekund ingen lys i tunnelen. Det er en stund siden jeg blogget, og jeg føler jeg ikke har noe fornuftig å skrive om, annet enn hvor tragisk det meste er nå om dagen.

Jeg har angst. Det prikker i hele kroppen, hjertet banker såpass hardt at jeg nesten hører hjertet på utsiden. Jeg har de siste ukene hatt trøbbel med tannpine, men har heldigvis klart å komme med til tannlegen. Det er to tenner som må trekkes, det siste er bare plankekjøring. Jeg gruer meg. Grunnen til at jeg har hatt så tannlegeskrekk, er fordi jeg erfaringsmessig er vandt med å “alltid” ha måttet gjøre noe hver gang jeg har vært hos tannlegen. Men heldigvis skal de ut på torsdag, og det skal på en måte godt å få de ut og slippe tannpine, men er jo livredd for smertene som kommer til å bli. Lydene, ikke minst. Er jo selvsagt ikke bare det jeg har angst for, men er så mye annet som kommer med.

Ensomheten tærer også på. For det om jeg ikke er alene, så føler jeg meg fryktelig ensom og alene. Så der kjenner jeg at jeg har en del å jobbe med. Jeg må slutte å forvente at noen kommer på døra mi eller tar kontakt, men at jeg må begynne å ta litt mer initiativ selv. Jeg har og skal utfordre meg litt selv faktisk på fredag og møte en jentegjeng her i nærområdet for aller første gang, hvor ingen har møtt hverandre før, så det gleder jeg meg veldig til. Alltid godt å ha noe å se frem til.

Jeg er dessverre ett veldig komplisert menneske. Jeg kommer og går hele tiden humørmessig. Noen dager får du tar i meg og humøret mitt er bedre enn andre, mens andre dager får man ikke tak i meg og jeg orker ikke tanken på lange telefonsamtaler hvor jeg føler det meste bare er kjipt. Det er selvsagt slitsomt for de rundt, som ikke kan vite hvor de har meg til enhver tid. Men jeg orker det ikke lenger, det er jo ikke sånn jeg vil være. Det er fryktelig slitsomt å ikke selv kunne ha det stabilt for en gang skyld. Jeg vet noe må gjøres, men jeg orker ikke engang å jobbe for det – akkurat nå. Jeg velger å avslutte dette blogginnlegget nå, for jeg synes det er vanskelig å fortsette når jeg er som jeg er nå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no